Det var Røros Kobberverk som gjorde Røros bergstad til et travelt handelssted allerede et par hundreår før martnan offisielt ble opprettet. Kobberverket var i drift i 333 år, fra 1644 til 1977. Bergverkssamfunnet avhengig av tilførsel av matvarer og andre forsyninger. Folk kom fra alle kanter for å selge varer som korn, erter, tørrfisk, småsei, salta og røkt kjøtt, sild, smør, ost, tobakk, humle, lin, lerret, vadmel, brennevin og hester. Til verksdrifta måtte de ha redskaper, krutt, jern, ler og tauverk. Bare kull, ved og tømmer ble skaffet lokalt. Alle varer måtte fraktes med hest og slede vinterstid eller kløves til Røros.
18 . februar 2020 begynner det igjen å myldre i gatene på ekte martnasvis. . Det kommer ca. 250 utstillere i tillegg til den lokale handelsstanden. Det blir trangt om plassen mellom bodene, og overnattingsstedene blir fylt til bristepunktet. Selv om innslag som tivoli og konserter er av ny dato, er Rørosmartnan fremdeles en begivenhet hvor tradisjonene lever videre og hvor historie og kultur formidles gjennom tradisjonell lokalmat, stemninga i bakgårdene, kjøring med hest og slede, demonstrasjoner av gammelt håndverk, auksjoner og mye, mye mer…